Filmmagasinetcover_MargrethOlin_fotoMariaHustad.jpg

Hei!

Velkommen! Her finner du informasjon om filmene mine og tekster jeg har skrevet. Jeg poster jevnlig oppdateringer om nye prosjekter og ellers hva jeg måtte ha på hjertet. Du finner også kontaktinformasjon for å booke meg til foredrag. Alt godt! Margreth

2 + 2 = 5

2 + 2 = 5

Alle ser på henne. Hun er bare tre år, og det er hennes sjette uke i barnehagen. De sitter i en ring på små krakker, og alle flytter litt på seg når hun klatrer opp på krakken sin og strekker seg bort i vinduskarmen. Der ligger fløyta til Bjørg, og idag er det hun som får lov til å ta den frem. Bjørg tar imot. Alle venter til hun har funnet igjen plassen sin på krakken. Hun er helt alvorlig. Bjørg spiller på fløyta. Det var stille før, men nå er det så stille at man kan skille barnas pust fra hverandre. De har ulik valør, og man kan høre at noen er litt tette i nesa. Milla får også holde fløyta mens Bjørg forteller om Petter Edderkopp. Og det gjør Bjørg på en sånn måte at noen kjenner det kile bak øret. 
Men Milla ser bare på fløyta, holder den trofast med runde barnehender. Når Petter Edderkopp har gått og lagt seg og fløyta er på plass i vinduet, når alle barna har blitt sunget til ved navn, og på navnet reist seg og gått ut, da sitter Milla igjen på krakken sin og lytter til noe i seg selv. Det er som om det er en annen stemme der inne, nesten som en bitte liten fløyte spiller en litt spretten og stolt melodi. Jeg kan også! triller fløyta. Bjørg løfter Milla opp på armen, og Milla får blåse ut stearinlyset. Flammen legger seg bakover og slokner, og da er det ikke til å holde tilbake, det hvinet som trenger seg frem i Milla. Så går de ut og lukker døra til eventyrrommet. Den åpner de bare når det er eventyr og når barna hviler etter maten. Da ligger Milla stille under teppet i et lite hav av barnekropper, og i hånda har hun en liten marihøne, men det er det ingen som vet. 

Ludvig hjerte.jpg

Idag kjenner Milla at hun kan alt. Seksåringene leker butikk, og Milla løper til og fra og henter penger. De vokser vilt her i barnehagen, og hvis hun gir to penger får hun pølse med både ketchup og løk og sennep. 
Milla vet det ikke selv, men hun har en kjæreste. En hemmelig beundrer som følger med henne på avstand.  Han har gått i barnehagen mye lenger enn henne, og han kan ganske mye. Henrik kan klatre opp i plommetreet og henge etter armene før han slipper seg ned. Han kjenner at kroppen blir nesten dobbelt så lang hvis han henger lenge, og da står Milla med åpen munn og ser på. Henrik har allerede muskler, og han kan skyte med pil og bue. Han spikker kjepp til Milla når de lager pinnebrød i skogen, og noen ganger må han passe på så brødet hennes ikke blir brent, for Milla kan finne på å lete etter nisser i bregneløvet.

Det Henrik ikke vet er at noen snart kommer og forstyrrer ham. Han er helt fylt i brystet av alt han er og alt han kjenner. Kroppen som arbeider, og alt den erfarer. Nå skal han snart lære å konsentrere seg om noe som er helt utenfor seg selv. Hva er 2 + 2, Henrik? Voksne som ikke vet noe om sånne som Milla og Henrik, skal til å hente dem ut av kroppene deres og stenge dem inne i hodet. Og slik lærer Henrik at det finnes riktig og feil svar. Det er snart på tide å skille leken fra arbeidet. Hodet fra kroppen. Drømmene fra virkeligheten. 

Education kommer av ordet educo, og det betyr utlede innenfra. I det ligger en hel erkjennelse. En erkjennelse av at hvert barn har en kjerne, en stemme, en kraft i seg selv. Som representerer en helhet, et jeg. Hjernens høyre halvdel. Stebarnet i kunnskapsskolen. Et ikke-eksisterende fenomen i hodet til flere norske politikere, sist sett villfarne i skogen. De har gått seg bort i jakten etter forklaringer på resultatene PISA-resultatene viste: Hva er galt med barna? 
Det har skjedd noe med norske skolebarn; de faller av, klarer ikke å forbinde seg til det som skjer rundt dem, mange er skolelei i fjerde klasse, de har problemer med å sitte stille og konsentrere seg lenge av gangen. 

Politikerne roper i munnen på hverandre: Mer disiplin! Matteundervisning i barnehagen! En roper at vi må skille ut de «svake» og de «sterke». Og de elevene som vet hva de trenger og boikotter de nasjonale prøvene, skal visst få nedsatt ordenskarakter. Kultur for læring, vifter regjeringen. Alt de hadde trengt å gjøre var å sette seg ned et øyeblikk og se seg rundt. Ikke læring, kjære dere, hva vokser trær og planter i skogen av? Næring! la oss tenke at de faktisk setter seg og er helt stille et øyeblikk, og bare lytter. Til tegn i tida.
Barns muligheter til egen fri lek og det å gjøre «ingenting» er i ferd med å forsvinne. Barnas tid og energi organiseres stadig mer av de voksne, barna rekker ikke å ta egne initiativ. De blir avbrutt, og de blir satt i gang. 


Tida til å bearbeide og integrere alle inntrykk og opplevelser er for knapp. Mange barn beveger seg for lite. Grovmotoriske ferdigheter er avgjørende for et barns selvtillit og sanseårvåkenhet. Stadig færre barn erfarer logikken og tidas utstrekning ved å delta i praktisk arbeid. Slik mister de muligheten til å utvikle koordinasjon av nerver og muskler, som igjen danner grunnlaget for skrive- og leseferdigheter.


Den frie leken er barnets egen næringskilde. Kroppen utvikles, følelser bearbeides og intellektuell vekst bygges opp, uten bevisst anstrengelse fra barnets side. Barnet gleder seg over prosessen - ikke resultatet. Barnet ønsker å bli sett, ikke vurdert. Barnas uro kommer innenfra og er et tegn på at noe er galt. Det er noe vi ikke har skjønt. Mer disiplin er ikke svaret, flere timer av det som ikke fungerer, er heller ikke svaret. Barn trenger indre ro og tid. Tid nok. Humaniteten er fraværende i skoledebatten. Det er på tide at Clemet gir nasjonens foreldre et realt kunnskapsløfte. De som forvalter landets økonomi og våre barns fremtid, må tilegne seg grunnleggende menneskekunnskap. 

05.02.2005
Tekst hentet fra Margreths lørdagsspalte i Dagbladet 2005 - 2007. 
Alle tekstene ble samlet i bokform og gitt ut under tittelen "Ingen vet hvem jeg er" på oktober forlag og kan kjøpes her.

 

Hvorfor jeg er vegetarianer

Hvorfor jeg er vegetarianer

That Summer Feeling

That Summer Feeling