Filmmagasinetcover_MargrethOlin_fotoMariaHustad.jpg

Hei!

Velkommen! Her finner du informasjon om filmene mine og tekster jeg har skrevet. Jeg poster jevnlig oppdateringer om nye prosjekter og ellers hva jeg måtte ha på hjertet. Du finner også kontaktinformasjon for å booke meg til foredrag. Alt godt! Margreth

"Å Møte" - utdrag fra boken "BARN"

"Å Møte" - utdrag fra boken "BARN"

Barneombudet gir i boken BARN sitt syn på hvilke temaer som er mest betydningsfulle for barns oppvekst i Norge i dag. Boken gir unike perspektiver på barn og unges oppvekstvilkår. Sentrale forskere, kunnskapsformidlere og andre utvalgte stemmer er med på laget. Her er Margreths bidrag:

Om det å møte

Hvert barn har en flamme i brystet. Noen vil si at den er innstiftet av Gud. Andre vil si noe annet. Første gang du holder barnet ditt inntil deg, første gangen du møter blikket hennes så ser du det. Dette lyset som er henne. Som du tenker at ingen noen gang må slukke. Barnets egen stemme. Barnets kraft. Og hvordan den kommer innenfra. 

Det tar tid å vokse opp. Vissheten om at du får lov til å se et menneske vokse opp. Du lar henne i fred. Lar henne gro i ro. Iakttar hvordan livskreftene hennes forflytter seg rundt, fra hodet, ned i brystet og ut i armene og beina.

Du tenker at barnet ditt skinner. Og hun sier til deg: Se på meg. Se meg nå! Og da mener hun ikke at du skal se på henne. Hun vil at du skal se hvem hun er. 

Det er vanskelig å si hva det er. Det lar seg beskrive som lys. 

Barn er omgitt av lys. Du ser det best når de leker. Denne kroppen som er helt fylt av seg selv. 

Hun skaper et rom rundt seg, hun blåser liv i døde ting, gir dem stemme og vilje, omsorg og irettesettelse.

Lyset som omgir barna. Det kommer ikke utenfra eller ovenfra. Det kommer fra barnet selv. 

En dag forlater barnet ditt barndomslandet. Dette åpne sanseorganet som barnet ditt er, lukker seg, former seg, møter deg med noe. 

Det å møte den andre. Når den andre er en ungdom. Hvordan gjør man det? 

Som om ungdommer bærer hemmelighet vi ikke lenger kan forstå. 

Se, sier han. - Barndomslandet ligger bak meg. Jeg sitter her på gjerdet. Dingler med beina. Ser meg tilbake før jeg går. Takk. Takk for alt du var, hvisker han. 
-  Men jeg må videre nå. Du må slippe meg. Jeg er i ferd med å bli voksen. Jeg har to ansikter. Min kjøreste ser en ung mann. Du ser enda et barn. Jeg kan og vet ting du ikke vil jeg skal vite, men sånn er det nå. Hvem jeg er? Se, se nå. Jeg hopper ned fra barndomslandets trygge gjerde og beveger meg bortover, inn i nytt landskap. Kan du gå ved siden av meg? Ikke foran. Vær glad i meg for den jeg er. Alt jeg er. 

Håret er svart. Kortklippet, stritt, uregjerlig. Foran det ene øyet henger en flette. Som en indianer streifer han rundt i skolegården. Løper alltid unna, lar seg ikke fange inn hverken av harde eller mjuke ord. Han streifer innom hjemme. Lukker deg ute. Du snakker til ham, han hører deg ikke. Han kommer og går når han vil. Han spiser aldri når han skal. Hvorfor kan han ikke gjøre noe riktig, tenker du. 
Han er vakker. Enhver prins har sin beste alder. Halvt barn, halvt voksen. Ser deg, ser rett gjennom deg. Ler av det han ser. Griner mot deg. Du kjenner deg gammel, snur deg bort. Han løper forbi deg. Ser på deg med skjemt i blikket: - Det burde stå skrevet på min gravstein, burde det ikke, ler han: "The boy who stole your heart."

Hvordan kan han vite hvem du er? Hvorfor er han så klar, så ren, så sikker? Hvordan kan noen være det?

Du har glemt, har du ikke? Du har gjemt det unna. Hvem du engang var? Hvem du egentlig er. 

Et råd med på veien. Et råd, tenker du. Det er noe du vil ha sagt. Men det er vanskelig å si det til ham nå, fordi du tenker at det han mest av alt trenger å høre nå er formaninger, advarsler. Men egentlig vil du bare si ham dette: - Av alt jeg har lært deg, er dette det viktigste: Du må lytte til deg selv. Hvis du ikke lytter til deg selv, vil du ikke få et godt liv. Fortsett å gjøre det du gjør nå, forfølg din egen vei. Du kan bare leve godt med andre om du lar din egen stemme bli hørt, om du er ren og helt klar med hvem du selv egentlig er.

Du rører ved sønnen din, tar ham i håret. Denne gutten som har stjålet hjertet ditt og sier til ham: - Ikke vær redd. Ikke gå gjennom livet og vær redd. 

Det å møte en ungdom. Hvordan gjør man det? 
Man tar seg selv frem. Det han vil er å møte deg som den du egentlig er. Slik han selv er ren og tydelig. Den unge bærer hjertet sitt utenpå. Det er derfor de er så vakre. Å møte en ungdom er å oppleve sin andre vår. 

Redaktør: Barneombud Reidar Hjermann
Boken kan kjøpes her

Premiär på Barndom i Sverige 03.11.2017

Premiär på Barndom i Sverige 03.11.2017

Barndom på kino i Danmark!

Barndom på kino i Danmark!